Nord Valuation hjelper deg med å verdsette selskaper uansett hvor i Norge de befinner seg. Vi er stolte av å alltid kunne tilby helt uavhengige verdivurderinger uansett situasjon. Du kan bruke oss når du skal selge eller kjøpe et selskap, ved fusjoner og oppkjøp, eller i forbindelse med bodeling, booppgjør eller tvister.
Hvorfor velge Nord Valuation?
- Uavhengig verdivurdering av bedriften – vi tar aldri provisjon på salg
- Balansert analyse – vi justerer for uregelmessigheter i balansen og resultatregnskapet
- Vi spekulerer ikke – i motsetning til mange andre unngår vi dristige og hypotetiske antakelser
- Juridisk forsvarlige verdivurderinger av selskaper – vi tar utgangspunkt i rettspraksis
Kontakt oss nå for å få et tilbud, eller fortsett å lese for å lære mer om hvordan verdisettingen vår fungerer.
Har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss!
Hva er verdivurdering av selskap?
Verdivurdering av selskap er en prosess for å vurdere hvor mye et selskap er verdt. Det vanligste er å verdsette aksjeselskaper, men det er selvsagt også mulig å verdsette ansvarlige selskaper, kommandittselskaper og til og med enkeltmannsforetak.
Metoder
Det finnes mange forskjellige måter å verdsette bedrifter på. Her er de vanligste:
- Substansmetoden – basert på differansen mellom eiendeler og gjeld.
- Markedsverdi – basert på verdien av lignende virksomheter i markedet.
- Avkastningsmetoden – basert på avkastningen på investeringen.
- Kontantstrømverdsettelse / DCF-verdsetting – en type avkastningsverdsettelse basert på antatte fremtidige kontantstrømmer.
La oss se nærmere på hva hver av disse metodene innebærer. I forbindelse med en verdivurdering av et selskap er det ikke uvanlig å bruke mer enn én metode for å komme frem til en balansert verdi.
Substansmetoden
Substansmetoden handler om å finne en verdi basert på differansen mellom selskapets eiendeler og gjeld (den såkalte netto aktivaverdi).
Substansverdi er godt egnet for selskaper som har verdifulle anleggsmidler. Den egner seg også til verdsetting av selskaper med liten eller ingen fortjeneste.
Denne typen verdivurdering er imidlertid mindre egnet for selskaper som vokser og går med overskudd. Den er spesielt uegnet for konsulentselskaper uten betydelige anleggsmidler og for selskaper med store immaterielle verdier.
Les mer: Verdsetting med substansmetoden – slik fungerer det
Avkastningsmetoden
Avkastningsmetoden er basert på selskapets avkastning. Det historiske overskuddet i en årrekke multipliseres med en “multippel” for å finne verdien av selskapet. Metoden omtales derfor noen ganger også som multippelvurdering.
Denne formen for verdivurdering egner seg for lønnsomme virksomheter og selskaper som forventes å fortsette driften.
Trikset bak en god verdsettelse av foretak ved bruk av avkastningsmetoden er å justere årsregnskapet slik at for eksempel engangskostnader eller -inntekter ikke påvirker verdien av selskapet.
Les mer: Slik fungerer avkastningsmetoden
Kontantstrømmetoden
Kontantstrømmetoden er en form for avkastningsvurdering. Forskjellen er at den er basert på kontantstrøm i stedet for resultat. Den ser også fremover i stedet for på historiske data.
For å finne en verdi på selskapet diskonteres kontantstrømmen etter prinsippet om at penger i dag er mer verdt enn penger i morgen. Derav begrepet DCF – diskontert kontantstrøm.
Selv om metoden er spekulativ av natur, kan den brukes i foretak som har fremtidsutsikter, men hvor det ennå er liten eller ingen fortjeneste.
Derfor bruker vi i Nord Valuation denne metoden bare når andre metoder ikke er tilstrekkelige.
Les mer: Kontantstrømmetoden og DCF-verdsettelse
Markedsvurdering
Markedsverdivurdering er basert på verdien som lignende selskaper i markedet har blitt solgt for tidligere. Derfor egner denne metoden seg for selskaper med lokal tilknytning, for eksempel kafeer, frisører og supermarkeder.
Problemet med markedsverdivurdering er at det sjelden finnes nok informasjon om tidligere transaksjoner til å gjøre en nøyaktig vurdering. Hvis slik informasjon er tilgjengelig, kan det imidlertid være en egnet verdsettelsesmetode for lokale bedrifter.
God verdivurdering av selskap tar hensyn til situasjonen
Det er ikke mulig å si at for eksempel verdivurdering med substansmetoden er en bedre metode enn med avkastningsmetoden. Når vi snakker om ulike typer verdsetting av aksjeselskap, gir vi ofte eksempler på typiske tilfeller der den ene eller den andre typen verdivurdering er hensiktsmessig.
I praksis er det ofte en kombinasjon av verdsettelsesmetoder som er mest hensiktsmessig.
Eksempel – valg av metode for verdsettelse av bedrift
La oss ta et logistikkfirma som eksempel. Eierne har bestemt seg for å selge selskapet og ønsker å gjøre en verdivurdering for å få en pekepinn på hva de kan kreve av en potensiell kjøper.
Selskapet har vært på markedet i 10 år. I løpet av denne tiden har de kjøpt opp store verdier i form av lagerbygninger flere steder i Sverige. De har også bygget opp et etter hvert velkjent varemerke. Kundebasen er stor, kontantstrømmen er positiv og selskapet er lønnsomt. Omsetningen og marginene øker også år for år.
Rett og slett et godt og veldrevet aksjeselskap.
Denne typen virksomheter kan med fordel verdsettes ved hjelp av en kombinasjon av substansmetoden og avkastningsmetoden.
- Substansmetoden gir oss en verdi for de betydelige verdiene selskapet har.
- Avkastningsmetoden gjenspeiler deretter veksten i overskuddet og tar også hensyn til immaterielle verdier som varemerke, velfungerende prosesser og kundebase.
Hvorfor verdsette et selskap?
Hvorfor gjør man en verdivurdering av en bedrift? Det kan være mange grunner. Her er noen av de vanligste grunnene til å gjennomføre en verdsetting:
- Når du skal kjøpe et selskap
- Hvis du ønsker å selge aksjeselskapet ditt
- Når to selskaper slår seg sammen (fusjon)
- Når du tar inn nye partnere i selskapet
- Når du står overfor et generasjonsskifte i en familiebedrift.
- For å hjelpe deg med å ta strategiske beslutninger
- hvis du er nysgjerrig og ønsker å sammenligne selskapet din med konkurrentene dine
- Før en deling av eiendom ved skilsmisse eller dødsfall
- I forbindelse med skattespørsmål
- I forbindelse med rettssaker