Verdsettelse med substansmetoden blir noen ganger sett på som den enkleste formen for verdivurdering av selskap. Dette er bare delvis sant. Netto aktivaverdi representerer forskjellen mellom et selskaps eiendeler og gjeld. Men for at den skal være korrekt, må den normaliseres.
Her forklarer vi hvordan substansmetoden fungerer, og gir eksempler på hvordan balansen kan “tolkes” for å oppnå en korrekt selskapsverdi.
Har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss!
Hva er substansmetoden?
Substansmetoden er en form for verdsetting av selskap basert på differansen mellom et selskaps eiendeler og gjeld.
Netto aktivaverdi i substansmetoden
Netto aktivaverdi er det som gjenstår etter at man har tatt balansens passivaside og trukket fra forpliktelsene.
Det er imidlertid ikke fullt så enkelt som det høres ut. Eiendeler minus gjeld er det samme som egenkapital. Netto aktivaverdi kan derimot ofte avvike fra egenkapitalen fordi bokført verdi ikke alltid er det samme som faktisk verdi.
Vi kommer straks tilbake til hvordan dette fungerer.
Fordeler
- Unngår i stor grad spekulasjon i verdsettingen
- En relativt rask verdsettelsesmetode
- Gir en rimelig verdi for virksomheter som har store eiendeler.
- Fungerer godt når et aksjeselskap er under avvikling
Ulemper
- Ser kun på eiendeler og gjeld, ikke hvordan eiendelene kommer aksjeselskapene til gode.
- Et selskap med stort overskudd og et med underskudd kan verdsettes til omtrent samme verdi.
- Ikke rom for potensial
- Virker enkelt, men er noen ganger vanskeligere enn man tror, fordi eiendeler og gjeld fortsatt må verdsettes og eventuelt justeres opp eller ned i verdivurderingen.
Når er substansmetoden hensiktsmessig?
Substansmetoden er hensiktsmessig i mange situasjoner:
- Ved verdsetting av selskaper med store verdier i anleggsmidler eller fast eiendom.
- Hvis selskapet ikke går med overskudd
- Før avvikling av en virksomhet (likvidasjonsverdsettelse er i stor grad basert på netto aktivaverdi).
- Når du ønsker å finne et minimumsbeløp for hva selskapet er verdt.
Hvem gjennomfører en substansvurdering?
Det kan være fristende å gjøre en substansvurdering selv. All informasjon er jo tilgjengelig i balansen, tenker du kanskje. Men faktum er at det kreves ganske mye kunnskap for å gjøre det riktig.
Vi anbefaler at du tar kontakt med en uavhengig og selvstendig verdivurderer. Helst med en eller annen form for offisiell sertifisering. Da får du ofte tilgang til en ekspert som lytter til deg, og prisen blir rimelig.
Alternativt kan du ta kontakt med et regnskapsbyrå, men da risikerer du å bli overfakturert
Bruk sammen med andre verdsettelsesmetoder
Verdivurdering etter substans kan brukes som eneste metode i noen situasjoner, men ofte er det nødvendig med en kombinasjon av verdsettelsesmetoder for å komme frem til en verdi som gjenspeiler virkeligheten.
En verdsetting av bedrift basert på en kombinasjon av substansmetoden og avkastningsmetoden (resultatbasert verdsetting) kan være hensiktsmessig. Dette tar hensyn til både selskapets eiendeler og evne til å tjene penger.
Det er også mulig å vurdere en kombinasjon av substansmetoden og kontantstrømmetoden for å inkludere en verdivurdering av selskapets antatte fremtidige kontantstrøm. Sistnevnte anbefales generelt ikke, men kan være nødvendig hvis selskapet er relativt nytt og ikke lønnsomt.
Hvorfor du må normalisere balansen
Verdivurdering av eiendeler omtales noen ganger som den enkleste formen for verdivurdering av bedrifter. Hvis du verdsetter utelukkende på grunnlag av det som står i balansen, stemmer dette utsagnet. Problemet er at den verdien du får, vil være ganske irrelevant.
Du må normalisere balansen i forbindelse med verdsettelsen.
Hvordan normaliserer man balansen med substansmetoden?
Hvis du bare ser på balansen, får du den såkalte bokførte verdien, eller bokført verdi. Det du ønsker å få frem, er substansverdien.
For å finne den må du normalisere balansen. Dette innebærer å gå gjennom de ulike postene for å finne ut om den reelle verdien avviker fra den bokførte verdien på noe sted. I så fall vil posten bli justert opp eller ned i verdsettingen.
Du må altså:
- Øke verdien av undervurderte eiendeler
- Redusere verdien av overvurderte eiendeler
- Øke verdien av undervurderte forpliktelser
- Redusere verdien av overvurderte forpliktelser.
Forvirrende? La oss ta et eksempel.
Eksempel på normalisering i en verdivurdering av netto eiendeler
Et rengjøringsfirma skal selges, og eieren Jakob vil vite omtrent hva det er verdt før han eventuelt aksepterer et bud han har fått. Han engasjerer en profesjonell takstmann som går gjennom regnskapet og intervjuer Jakob.
Takstmannen oppdager at rengjøringsfirmaets 15 varebiler er fullstendig avskrevet i regnskapet. De ble kjøpt inn for litt over fem år siden. Markedsverdien av disse bilene anslås imidlertid til rundt 90 000 kr per stykk. Dermed må aktivasiden av netto aktivaverdi oppjusteres med 90 000 x 15 = 1 350 000 kr.
Selskapsverdsetteren finner imidlertid også fem fakturaer på til sammen 50 000 kr som er utstedt til et selskap som brukte Jakobs rengjøringstjenester, men som nå er under avvikling. Sannsynligheten for at fakturaene blir betalt, er liten. Dermed nedjusteres eiendelssiden med samme beløp.
Nettoresultatet er likevel en Netto aktivaverdi som er 1 300 000 kr høyere enn den bokførte verdien – slett ikke verst for Jakob i forhandlingene om kjøpesummen!
Visste du at – substansmetoden også brukes til multippel verdsettelse av børsnoterte aksjer gjennom P/B-forholdet.
For å oppsummere
I teorien er netto aktivaverdi en ganske enkel form for verdsettelse av foretak basert på differansen mellom selskapets eiendeler og gjeld. I praksis krever den imidlertid, i likhet med andre verdsettelsesmetoder, mye av verdsetteren.
Nøkkelen til en vellykket verdivurdering ved hjelp av substansverdimetoden er å normalisere begge sider av balansen – eiendeler og gjeld. Først da kan man komme frem til en verdi som ligger så nær virkelig verdi som mulig, og det kan være nødvendig å kombinere metoden med andre verdivurderingssmetoder for å ta hensyn til overskuddet, noe substansmetoden ikke gjør.