Hva er verdsetting av bedrifter?
Verdsettelse av en bedrift er prosessen med å fastsette den økonomiske verdien av et selskap, enten for hele aksjeselskapet, eller hvis du velger å verdsette bare en enkelt enhet eller et datterselskap. Det er en tjeneste som vanligvis kjøpes eksternt når eierne vurderer å selge selskapet, eventuelt kjøpe et konkurrerende selskap eller kjøpe/selge deler av et selskap (aksjer).
Det kan også dreie seg om kompensasjon til ansatte eller deling av eiendom ved skilsmisse eller arv. Som ved andre typer verdivurderinger er det nødvendig at en ekstern part utfører verdsettingen. Dette er spesielt viktig når det er interne konflikter som ligger til grunn for et utkjøp av en aksjonær, noe som i sin tur krever en verdivurdering av selskapet.
Selskapets eiendeler og gjeld spiller en sentral rolle i en verdsetting. Materielle eiendeler er ofte noe enklere å selge, mens immaterielle eiendeler kan være mer kompliserte å selge. Ved å beregne eiendeler minus gjeld får man aksjeselskapets egenkapital, eller netto bokført verdi. Dette er en light-versjon av substansmetoden.
Les mer, så skal vi fortelle deg hvordan du skal tenke.
Har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss!
Verdsettelse av selskap med kalkulator? Kan du gjøre en gratis verdivurdering av aksjeselskaper?
Det korte svaret er ja, du kan gjøre en gratis verdivurdering. Det finnes mange maler på nettet, ofte i form av en Excel-kalkulator eller nettbaserte kalkulatorer. Det finnes både de som kun er nettbaserte, og de du kan laste ned. Prøv den gjerne hvis du vil, men vær forsiktig med å basere transaksjonen din på den. Du kan imidlertid gjerne more deg litt med kalkulatorene på nettet eller i Excel, og beregne hvordan forskjeller i lønnsomhet kan påvirke verdien av selskapet.
En rettferdig og pålitelig verdivurdering krever imidlertid en ekte verdivurderer som tar seg tid til å intervjue relevante personer i selskapet og gjøre alle nødvendige undersøkelser.
Markedsverdivurderingsmetoden
Grunnlaget og formelen for markedsverdivurdering er basert på sammenligning med andre virksomheter som er bekreftet solgt. Det er noe risikabelt å sammenligne med selskaper som bare har vært annonsert, ettersom disse dataene er mindre pålitelige. Man kan argumentere for at hvis dataene er tilstrekkelig kvantitative, kan man likevel trekke noen kvalitative konklusjoner ut fra dem, men man må huske på risikoen.
Risikoen er at verdsettingen er basert på en “prisantydning” i stedet for en “transaksjonspris”. Det er ofte stor forskjell på disse, spesielt for den typen selskaper som vanligvis annonseres på åpne markedsplasser. Dermed er det egentlig bare for selskaper der det finnes tilstrekkelig med data fra konkurrerende selskaper at det er mulig å foreta en troverdig markedsvurdering. Dette er og blir en stor utfordring for markedsverdivurderingsmetoden.
Markedsverdivurderingsmetoden kan i noen tilfeller være et godt utgangspunkt hvis det finnes tilstrekkelig med data av god nok kvalitet. Her må man finne en balanse mellom kvantitet og kvalitet. Hvis du har mye av det ene, kan du klare deg med mindre av det andre. Egentlig bør man ha mye av begge deler, men det er dessverre ikke så vanlig i virkeligheten. Du kan imidlertid blande flere verdsettelsesmetoder for å gjøre verdsettelsen mer komplett og troverdig.
Eiendelsbaserte verdsettelsesmetoder, for eksempel substansmetoden
Substansmetoden er litt forenklet, en verdivurdering av eiendeler – eiendeler minus gjeld. Den tar imidlertid ikke hensyn til selskapets drift, som ofte defineres som fortsatt drift. Dermed er det egentlig ikke en fullstendig verdsetting av aksjeselskapet, men kun en verdivurdering av eiendelene. Going concern er en definisjon av et selskap som fortsetter driften som vanlig, og da kommer en immateriell verdi i tillegg til den materielle verdien.
En annen aktivabasert verdsettelsesmetode er likvidasjonsmetoden. Den forutsetter at selskapet legges ned eller går konkurs. Her er det ingen fortsatt drift, og det er kanskje her en eiendelsbasert verdsettelsesmetode er det riktige valget. Likvidasjonsverdien tar hensyn til en rabatt for et raskt salg, der det ikke alltid er mulig å oppnå korrekt markedsverdi på alle eiendeler.
Inntektsbaserte verdsettelsesmetoder
En inntektsbasert verdsettelsesmetode, for eksempel hovedkategorien “ROI” eller Return On Investment, beregner tilbakebetalingstiden for investeringer. Det finnes også en underkategori som kalles DCF eller diskontert kontantstrøm. Diskontert kontantstrøm-metoden fremskriver kontantstrømmen til nåverdi. Dette er først og fremst relevant for selskaper som “alltid” mangler likviditet, for eksempel nystartede selskaper.
Cap rate eller kapitaliseringsgrad tilhører de inntektsbaserte verdsettelsesmetodene. En cap rate på f.eks. 20 % betyr at investeringen betaler tilbake 20 % per år i forhold til investeringens opprinnelige størrelse. Cap rate og fortjenestemultippel er det samme. En cap rate på 20 % tilsvarer en profittmultippel på 5, ettersom 5* 20 = 100 % av den opprinnelige investeringen. P/E står for Price/Earnings, som også er det samme. Et kjent navn har mange navn. P/E-forhold er imidlertid mer vanlig for børsnoterte selskaper og andre større selskaper som er privateide.
Ved en cap-rate på 20 % er P/E-tallet 5, akkurat som inntjeningsmultiplikatoren. Den er vanligvis basert på tidligere resultater, ikke på forventede resultater, selv om dette også forekommer. Det som ofte påvirker verdsettelsen mest, er hvordan man bestemmer hva som skal tolkes som det representative resultatet. Dette kalles normalisering av regnskapet, og er den delen av verdsettelsen som krever mest tid og kompetanse. Den kan heller ikke automatiseres, og derfor fungerer gratis og nettbaserte verdivurderinger bare i teorien, ikke i praksis.
Konklusjon: Gratis verdivurdering er ikke nok
Når man snakker om verdsetting av bedrifter, handler det som regel om hvordan man finner den mest sannsynlige transaksjonsverdien av et foretak i en situasjon der både kjøper og selger er like motiverte for å gjennomføre handelen. Valget av verdsettelsesmetode, og hva som anses som representativt for det aktuelle selskapet, er ofte det som har størst betydning for den endelige verdien.
I prinsippet er det alltid behov for å bruke flere verdsettelsesmetoder for å sikre at selskapsverdien ikke “driver” i noen retning. Man ønsker å utjevne de forskjellene som oppstår, med mindre man ønsker en urimelig høy eller lav verdi. Det finnes noen tommelfingerregler, men det er farlig å stole for mye på dem, for eksempel ved å bruke dem i en transaksjon. Det finnes gratis verdivurderinger av virksomheter på nettet, men de er ikke på langt nær så troverdige og rettferdige som en profesjonell takstmann som møter foretaket og eierne ansikt til ansikt.