Avkastningsmetoden er en type verdivurdering av aksjeselskap som går ut på å estimere en verdi på selskapet basert på hvor mye overskudd det har generert.
Her går vi gjennom hvordan denne måten å verdsette selskaper på fungerer, hvordan du kan tenke rundt resultat og kontantstrøm og mye mer!
Har du noen spørsmål? Ta kontakt med oss!
Avkastningsmetoden – definisjon
Når du skal verdsette et selskap, finnes det en rekke ulike såkalte verdsettelsesmetoder som du kan bruke. Avkastningsmetoden er den mest brukte.
Å verdsette avkastningen handler om å ta utgangspunkt i overskuddet i et aksjeselskap og deretter bruke en såkalt multippel. Ofte er det mellom 4 og 6 ganger overskuddet, men det avhenger mye av bransje, hvor stort selskapet er og mye annet.
Egentlig er det to måter å verdsette avkastningen på:
- Overskudd: Ved å se bakover. Verdien av selskapet beregnes ved hjelp av en resultatmultippel.
- Kontantstrøm: Ser fremover. Spekulerer på verdien basert på forventet fremtidig kontantstrøm, diskontert med et avkastningskrav (kontantstrømvurdering).
Uansett hvilken metode som brukes, brukes selskapets årsregnskap i form av resultatregnskapet som grunnlag for beregningene.
Fordeler med avkastningsmetoden
- Basert på overskudd – jo høyere overskudd, desto høyere verdi på selskapet
- Egnet for lønnsomme bedrifter i vekst
- Ofte hensiktsmessig ved salg av et foretak
- Trenger ikke å være altfor spekulativ hvis den brukes på historiske data…
- …men kan brukes til å verdsette oppstartsbedrifter ved hjelp av en fremtidsrettet kontantstrømvurdering.
Ulemper
- Bruker ikke selskapets substansverdi, noe som betyr at eiendeler som for eksempel maskiner ikke tas med i beregningen.
- Krever en rekke forutsetninger (jo flere forutsetninger en verdivurdering krever, desto mer sannsynlig er det at den er upresis).
- Tar noe tid å gjennomføre hvis den gjøres riktig.
- Kontantstrømvurderinger er spesielt komplekse og tidkrevende.
Slik fungerer avkastningsmetoden
La oss ta en titt på hvordan avkastningsvurdering fungerer. Vi starter med den tradisjonelle metoden basert på resultathistorikk:
- Bestem tidsrommet. Bestem hvor mange år tilbake i tid verdsettelsen skal baseres på. Kanskje 3-5 år.
- Evaluer resultatregnskapet for disse årene. Er det inntekter og utgifter som ikke er representative? Eierne har for eksempel ikke tatt ut lønn, slik at utgiftssiden må oppjusteres. Eller hvis det er inntekter fra salg som ikke er relatert til virksomheten, må de nedjusteres.
- Vektlegg resultatene. Skal hvert år ha samme innflytelse, eller ønsker du å vekte resultatene? Det kan være fornuftig å vekte resultatet slik at hendelser som ligger nærmere i tid får større innvirkning på verdien. Hvis du for eksempel baserer verdsetting på tre år, kan det siste året vektes med 50 %, det foregående året med 30 % og det første året med 20 %.
- Fastsett fortjenestemultiplikatoren. Bestem hvilken multippel som er passende for akkurat dette selskapet. Bransje, størrelse på aksjeselskapet, eierskapsavhengighet, skalerbarhet, resultat- og omsetningsstabilitet er noen av faktorene som vurderes. Ofte, men langt fra alltid, vil multippelen ligge i området 4-6 ganger inntjeningen.
- Bruk gevinstmultiplikatoren. Ta multippelen du har funnet, og multipliser den med det historiske overskuddet. Dette er verdien av selskapet i henhold til avkastningsverdimetoden.
Det finnes nettsteder med kalkulatorer for verdivurdering av bedrifter. De bruker ofte avkastningsmetoden. Du kan imidlertid ikke stole på disse beregningene, ettersom regnskapene ikke er normaliserte. I tillegg kan automatiske beregninger ikke beregne riktig multiplum.
Skal du gjøre det selv eller leie inn en ekspert?
Det er mye mer krevende å gjennomføre en avkastningsvurdering enn en enkel substansvurdering. Det er ikke umulig å gjøre det selv, men vi vil hevde at det alltid er en god idé å engasjere en ekspert for å få en nøyaktig verdi på selskapet.
Hvorfor er det så vanskelig? Det er minst tre hovedgrunner til det:
- Tolke resultatregnskapet: Alle kan lese resultatregnskapet. Men for at verdivurderingen skal bli korrekt, må den normaliseres for å justere for utgifter og inntekter som ikke skal være en del av verdsettelsen.
- Fastsett vekting: Skal det siste regnskapsåret vektes likt som det foregående? Eller skal det foretas en vekting slik at nyere hendelser tillegges større vekt i beregningene? Dette kan være vanskelig å vurdere uten referansepunkter.
- Fastsettelse av multippel: Hvilken multippel som legges til grunn for resultatet, vil ha stor betydning for verdsettelsen. Å avgjøre om multippelen skal være 2, 4, 6 eller kanskje 10 ganger overskuddet er noe som krever mye erfaring for å unngå å havne i en situasjon der multippelen er “tatt ut av luften”.
Hvem kan gjøre en avkastningsvurdering?
Vårt råd er at du bruker en uavhengig verdivurderer til å foreta en avkastningsvurdering etter alle kunstens regler. Det er bedre å engasjere en spesialist som kan faget enn en generalist.
Uavhengighet er viktig – ellers vil motparten din ikke ha tillit til verdsettingen, og det vil være bortkastede penger.
Velg helst en som er sertifisert, men husk at ikke alle sertifiseringer er like gode. Det finnes flere sertifiseringer som ikke har noen reell autoritet og som er mer eller mindre proprietære.
Nordverdsetting hjelper deg gjerne med avkastningsvurderingen. Kontakt oss i dag for et tilbud!
For å oppsummere
Avkastningsmetoden er den mest brukte formen for verdivurdering av selskap. Den går ut på å bruke en inntjeningsmultippel på historisk inntjening. Resultatregnskapet brukes som grunnlag.
For å få en nøyaktig verdsetting må du normalisere resultatregnskapet, for eksempel for å justere for midlertidige inntekter eller utgifter. I tillegg kan det være nødvendig å engasjere en spesialist for å vurdere hvilken resultatmultippel som er aktuell i ditt tilfelle. Vanligvis ligger den mellom 4 og 6 ganger overskuddet, men den kan være høyere eller lavere avhengig av forhold som selskapets størrelse, bransje, resultatets stabilitet og eiernes avhengighet.
Hvis det ikke finnes noen inntjeningshistorikk, kan kontantstrømmetoden (DCF) brukes i stedet. Dette er en variant av avkastningsvurdering som baserer seg på å verdsette fremtidige kontantstrømmer til en nåverdi, noe som uunngåelig blir ganske spekulativt. Du kan lese mer om kontantstrømverdsettelse her.